La meg med en gang få lov til å ta avstand fra, og fordømme de brutale terroristangrepene med pasasjerfly mot bygninger i USA den 11. september. 



For noen dager siden vedtok FNs Hovedforsamling, for 10. året på rad, mot tre stemmer, å fordømme og kreve at USA opphever blokaden mot Cuba. Stemmetallet var167 mot 3, USA, Israel og Marshal øyene Dette var altså for 10. året på rad at USA, kaldt og kynisk, viste forakt for verdens høyeste organ.



Til tross for at USA eller deres medhjelpere har terrorisert Cuba i mer enn 40 år, med invasjon, attentater, brannstiftelser, sprengninger av passasjerfly, bruk av kjemiske midler, leiemordere osv., har Cuba utviklet seg til et fredelig, åpent, velorganisert og sosialt samfunn.

Landet har, tross den meget alvorlige økonomiske krisen som oppsto på grunn av Sovjetunionens sammenbrudd i 1990, bygd ut et meget godt helse- og utdanningsopplegg -som er gratis for alle. De kulturelle tilbudene er gode og blir kontinuerlig bygd videre ut.

Nå tar landet imot flere tusen fattige medisinstudenter fra Latin-Amerika og USA for gratis utdanning i Cuba.

For Den Tredje Verden har Cuba vært både en stor hjelper, med blant annet tusener av helsepersonell, og vært talerør for deres saker og inspirator.

Nå har flere Europeiske land inngått samarbeidsavtaler med Cuba for hjelp til helseprosjekter i Den Tredje Verden. Her stiller Cuba med helsepersonell og de andre med materielle ressurser. Dette er en endelig anerkjennelse av det humanistiske arbeidet Cuba har stått og står for i sitt internasjonale engasjement.



Hva har USA utrettet utenlands?



I denne 40-årsperioden har Latin-Amerika vært plaget av militærkupp, borgerkrig, dødsskvadroner og en stadig økende fattigdom. Tusener av mennesker har blitt myrdet, torturert og lemlestet i fengslene, eller har rett og slett forsvunnet. Det har vært en periode med ufattelig vold og terror. Mange av lederne bak diktaturene, kuppene og dødsskvadronene hadde fått sin utdanning i spesialskoler i USA. Som regel har Washington stått bak med både forberedelsene og våpnene til ugjerningene. Dette er , dessverre, kjensgjerninger.



I denne perioden har USA, utenom Amerika, levert enorme mengder med våpen til reaksjonære regimer som Indonesia og flere i Afrika, og til et apartheidregime som tidligere Sør-Afrika. Deres største blodbad ble prestert i Vietnam, der hundre tusener ble drept bl.a med gift, gas og napalm. Dette er, dessverre, kjensgjerninger.

Militærtribunal

Under denne overskriften skriver Friheten 23.11.01 bl.a ”President Bush har gitt USAs militære ordre om å ”retts”-forfølge terroristmistenkte i utlandet med spesielle militærdomstoler. Det betyr i klartekst at andre lands statsborgere kan tas til fange av USA-militære, stilles for en standrett bestående av amerikanske offiserer, dømmes til døden og henrettes uten reelle ankemuligheter eller inngripen fra det egne landets myndigheter.”

Når vi vet hva slag praksis USAs militære offiserer hadde i Vietnam kan en regne med et skremmende antall justismord.



Hva med menneskerettighetene i USA?

For sitt eget folk har USA i denne perioden, blant annet, utviklet sitt eget fengselsvesen til ren forretning og sysselsetting. Med økende økonomiske problemer kjemper fattige kommuner om å få bygge fengsler. Fengsler er gjort til big business og er, så utrolig det enn høres ut, blitt en av USA største næringer. Med en svært liten betaling arbeider fangene i årevis med bl.a produksjon av deler til USAs stor- og militærindustri. Her skal det lite til av forseelser for å få straffen forlenget. Her gjelder det å ikke rehabilitere fangene men å beholde dem.

Halvparten av de ca 3 millioner fangene (nå suverent verdens høyeste fangetall i forhold til folketallet) er afroamerikanere til tross for at de bare utgjør 10% av befolkningen. Resten utgjørs for en stor del av andre minoriteter og fattige. De har ikke hatt penger til annet enn de aller elendigste advokatene. Justismord er ikke uvanlig. Etter at DNA-teknologi etter hvert har blitt tilgjengelig har man måttet løslate mange dødsdømte. USAs behandling av sine svakeste er foraktelig, uverdig og skremmende. Med det stadig økende antallet av fattige er det stor fare for at antallet innsatte i USA vil fortsette å stige.



Etter terrorangrepet 11. september ble mer enn 1000 mennesker arrestert. Sitat fra Friheten 23.11.01: ”Til nå, mer enn 2 måneder etter angrepet, ”har ingen fått vite hvem de er, hvor de befinner seg eller er mistenkt for. En rekke borgerrettsorganisasjoner har reagert: - De hemmelige arrestasjonene er skremmende nær den latinamerikanske praksisen med å la folk ”forsvinne”, sier f eks Kate Martin i Center for National Security Studies.”



Det er dette landet som i mer enn 40 år har plaget det cubanske folket, med blokade av mat, medisiner, sjukehusutstyr, ja alt. De har beslaglagt millioner av dollar som tilhører Cuba og skapt store handelsmessige problemer og kostnader for landet.



Tidligere forsvarsminister Robert McNamara stilte nylig spørsmålet: ”Hvorfor hater de oss amerikanere”?



Vi må gjøre alt vi kan for at det amerikanske folket skal ta dette spørsmålet opp til seriøs vurdering. Ikke som noe som det er for vanskelig å svare på, men som noe det haster med å finne svar på. Arthur Schlesinger, tidligere president John F. Kennedys politiske rådgiver, opplyste under sitt opphold i Havanna i mars i år, at en undersøkelse har vist at 95% av USAs befolkning er imot blokaden av Cuba. Så kan kanskje det amerikanske folk ved å tenke igjennom McNamaras spørsmål, finne ut at Washington har spredt død, fordervelse og lidelser over store deler av verdens befolkning, gjennom årtier. Da vil de kanskje begynne å ta opp kampen mot de faretruende kreftene i Washington. Om det ikke blir for sent.



I mellomtiden må vi hjelpe det cubanske folk, slik å det kan holde ut i kampen for suverenitet, sjølstyre og et verdig liv. Deres kamp er også vår kamp.



Karl O. Rikardsen